Småjobber er lovlige i Norge, men betaling for arbeid kan være skattepliktig eller måtte rapporteres. Reglene avhenger blant annet av hvem som utfører arbeidet, hvor arbeidet utføres, hvor mye som betales og om aktiviteten regnes som lønnet arbeid eller næringsvirksomhet.
For enkelte småjobber i private hjem og fritidsboliger finnes det særregler. Disse reglene gjelder ikke automatisk for alle oppdrag som publiseres på MinSmåjobb.
Oppdragsgiver og utførende part er selv ansvarlige for å kontrollere hvilke regler som gjelder. Ved usikkerhet bør oppdatert informasjon kontrolleres hos Skatteetaten eller en kvalifisert rådgiver.
Faglig kontrollert mot Skatteetatens publiserte informasjon: 8. august 2026.
Dette er en forenklet oversikt. Vilkårene må alltid vurderes for det konkrete oppdraget.
Skatteetaten opplyser at en privatperson kan betale en annen privatperson inntil 6 000 kroner per år for småjobber i hjemmet eller på fritidsboligen uten at betalingen normalt blir skattepliktig lønn.
Dette kan blant annet gjelde:
Grensen gjelder per utførende person og per husstand i løpet av året. Arbeidet må oppfylle Skatteetatens vilkår.
Den som utfører oppdraget, kan normalt ikke benytte denne skattefriheten dersom arbeidet utføres som ledd i næringsvirksomhet innen samme fagfelt.
Kontroller reglene for lønn for arbeid i hjemmet hos Skatteetaten
Dersom samme husstand betaler mer enn 6 000 kroner til én privatperson i løpet av året for arbeid i hjemmet eller på fritidsboligen, skal betalingen normalt rapporteres til Skatteetaten.
Når grensen overskrides, kan hele beløpet bli skattepliktig for mottakeren – ikke bare den delen som overstiger 6 000 kroner.
Oppdragsgiveren kan bruke forenklet a-melding for lønnet arbeid i hjemmet dersom vilkårene for ordningen er oppfylt.
Det er derfor viktig at både oppdragsgiver og utførende part holder oversikt over hvor mye som er betalt gjennom året.
Dersom husstandens samlede lønnsutbetalinger for arbeid i hjemmet er inntil 60 000 kroner i løpet av året, kan den forenklede rapporteringsordningen brukes dersom vilkårene er oppfylt.
Oppdragsgiveren skal rapportere betaling over 6 000 kroner til samme person, men skal normalt ikke betale arbeidsgiveravgift så lenge husstandens samlede utbetalinger er innenfor 60 000-kronersgrensen.
Grensen på 60 000 kroner gjelder husstandens samlede lønnsutbetalinger for denne typen arbeid, ikke bare betaling til én enkelt utfører.
Skattefrihet for mottakeren og fritak fra arbeidsgiveravgift for oppdragsgiveren er forskjellige spørsmål. At den forenklede ordningen kan brukes, betyr derfor ikke at hele betalingen er skattefri.
Dersom husstanden samlet betaler mer enn 60 000 kroner i lønn for arbeid i hjemmet eller på fritidsboligen i løpet av året, skal oppdragsgiveren normalt betale arbeidsgiveravgift av hele beløpet.
Dette gjelder også tidligere lønnsutbetalinger som ble gjort gjennom den forenklede ordningen i samme år.
Ved slike beløp bør oppdragsgiveren sette seg grundig inn i rapportering, skattetrekk og arbeidsgiveravgift før ytterligere avtaler inngås.
Beløpsgrensene på 6 000 og 60 000 kroner gjelder særreglene for lønnet arbeid i private hjem og fritidsboliger når vilkårene er oppfylt.
Andre oppdrag kan omfattes av andre regler. Det kan blant annet ha betydning:
Ikke legg til grunn at en betaling er skattefri bare fordi oppdraget omtales som en småjobb.
Dersom en hjelper utfører mange oppdrag, arbeider regelmessig, har flere kunder eller driver aktiviteten med et visst omfang og varighet, kan aktiviteten bli vurdert som næringsvirksomhet.
Skatteetaten foretar en samlet vurdering. Det finnes ikke én enkelt beløpsgrense som alene avgjør om aktiviteten er hobby, lønnet arbeid eller næringsvirksomhet.
Momenter som kan være relevante, er blant annet om aktiviteten:
Dersom aktiviteten regnes som virksomhet, kan det blant annet bli nødvendig å registrere foretak, føre regnskap og rapportere inntekten som næringsinntekt.
Virksomhet kan også medføre plikt til merverdiavgift dersom vilkårene for registrering er oppfylt.
Les om småjobber, tjenester og næringsvirksomhet hos Skatteetaten
Det bør avklares før avtalen om arbeidet utføres som privat hjelp eller gjennom et firma.
En selvstendig næringsdrivende vil normalt:
De forenklede reglene for lønnet arbeid i hjemmet gjelder normalt ikke dersom arbeidet utføres gjennom en virksomhet innen samme fagfelt.
Les mer om forskjellen mellom privat hjelp og firma.
En privatperson betaler en annen privatperson 4 000 kroner for plenklipping ved boligen gjennom året. Dersom vilkårene er oppfylt og utføreren ikke driver næringsvirksomhet innen dette fagfeltet, kan betalingen normalt være skattefri.
Samme husstand betaler én person 8 000 kroner for arbeid i hjemmet gjennom året. Betalingen skal normalt rapporteres, og hele beløpet kan bli skattepliktig for mottakeren.
En husstand bruker flere personer til arbeid i hjemmet. Selv om betalingen til hver person må vurderes mot 6 000-kronersgrensen, må husstanden også holde oversikt over om de samlede lønnsutbetalingene overstiger 60 000 kroner.
En hjelper tar jevnlig betalt for mange oppdrag hos forskjellige kunder. Aktiviteten kan bli vurdert som næringsvirksomhet selv om hvert enkelt oppdrag er relativt lite.
Eksemplene er forenklede og erstatter ikke en konkret vurdering av vilkårene.
Oppdragsgiveren bør blant annet avklare:
Ved usikkerhet bør oppdragsgiveren undersøke reglene før betalingen gjennomføres.
Den som utfører arbeidet, bør blant annet:
MinSmåjobb har ikke full oversikt over brukerens inntekter fra andre oppdragsgivere, plattformer eller aktiviteter.
Bruk MinSmåjobbs chat til å avklare pris, betalingsmodell, arbeidsomfang og tidspunkt før avtalen bekreftes.
Det kan være nyttig å dokumentere:
Skriftlig dokumentasjon kan gjøre det enklere for begge parter å holde oversikt og håndtere eventuell rapportering.
Hvitt arbeid betyr at arbeidet og betalingen håndteres i tråd med gjeldende regler for skatt og rapportering.
Lovlig betaling og god dokumentasjon kan gi bedre oversikt og redusere risikoen for misforståelser eller feilrapportering.
Les mer om småjobber og hvitt arbeid hos Handlehvitt.no
MinSmåjobb er en digital formidlingsplattform og er ikke arbeidsgiver, oppdragsgiver eller part i avtalen mellom brukerne.
MinSmåjobb utfører ikke arbeidet og er ikke ansvarlig for brukerens skatt, rapportering, skattetrekk eller registrering av virksomhet.
Oppdragsgiver og utførende part er selv ansvarlige for betaling, rapportering og å følge gjeldende lover og regler.
MinSmåjobb gir ikke juridisk, skattemessig eller økonomisk rådgivning. Ved usikkerhet bør brukerne kontakte Skatteetaten eller en kvalifisert rådgiver.
Skatteregler og beløpsgrenser kan endres. Kontroller derfor alltid den nyeste informasjonen hos Skatteetaten før du handler på bakgrunn av denne oversikten.
← Tilbake til Alt om småjobber og MinSmåjobb